Roligtrening

Like viktig som det er å aktivisere boxeren, er det å venne den til å være rolig. Hvis den "belønnes" med oppmerksomhet, tur eller lek hver gang den piper, er urolig eller maser på andre måter, får man utrolig raskt en masete og slitsom hund som krever aktivisering hele dagen. Den enkleste måten å unngå dette på, er å sørge for å være den som tar initiativ til slike aktiviteter. Det er imidlertid uhyre lett å la seg trene av boxeren til å leke på dens initiativ. Hvem kan vel stå imot en logrende boxer med en leke i kjeften? Og hvem holder ut piping, bjeffing eller krafsing på dører i lange perioder? Resultatet er en hund som maser og maser, for den vet at jo lenger den holder ut, jo større sannsynlighet er det for at den vil oppnå målet sitt. Sjansen er også større for å få en hund som stresser, og som finner det vanskelig å roe seg ned.

Løsningen på disse problemene er roligtrening. Roligtrening er uhyre enkelt, og uhyre effektivt. Det er dessverre også ganske frustrerende, i hvert fall hvis man starter med en hund som slett ikke er vant til (eller har lyst til) å være rolig. Vi lærte følgende framgangsmåte av Turid Rugaas:

Sannsynligvis vil hunden protestere på denne utidige frihetsberøvelsen, men selv om den piper, bjeffer eller drar i båndet, så skal du ikke gi den noen form for oppmerksomhet (er det en valp som synes dette er en utmerket anledning til å bite deg i buksebeina, så fjerner du selvsagt bena utenfor rekkevidde etter å ha løsnet pirayakjeften - uten å si ett ord). Se på tv, les en bok, jobb ved pcen, men ikke se på hunden, ikke snakk til den, ikke ta på den. Og ikke rør deg (selvsagt innen rimelighetens grenser. Du kan puste, skifte kanal, skrive på et tastatur osv...)

Etter en stund som kan være kort eller lang, alt ettersom, vil hunden gi opp, legge seg ned og sovne. Her vil du sannsynligvis høre et dypt sukk. Først når du er sikker på at den er heeeeelt rolig - at den ikke skvetter opp så snart du rører deg - kan du ta av båndet. Neste gang vil det sannsynligvis ta ørlite grann kortere tid før den roer seg, og til slutt vil det holde med at du tar fram båndet for at hunden legger seg rolig ned og sovner. Det er for øvrig lurt å ha et helt eget roligbånd, ikke bruk det vanlige turbåndet (det vil nok ha stikk motsatt effekt).

Det er viktig å være klar over at roligtrening IKKE er en straff. Valper og unghunder klarer ikke alltid å skjønne selv når de er slitne, og må av og til hjelpes til å roe seg. Voksne hunder som har lært seg masete uvaner trenger å avlæres, og hunder som av ulike grunner er stressete, har godt av å måtte roe helt ned. Poenget er at når de er festet i kort bånd, har de ikke noen annen mulighet enn å roe ned. Det er selvsagt svært viktig å ikke la seg lure til å slippe dem løs før de er helt rolige.

Roligtrening er roten til alt godt!