Oppdragelse
Boxeren omtales gjerne som en svært aktiv hund som krever mye både i form av mosjon og dressur. ”En fast hånd” er gjerne det som anbefales, men hva som menes med dette, er imidlertid sjelden beskrevet nærmere. Én tolkning kan være at boxeren, i likhet med alle andre hunder, trenger grenser. En annen, og mindre trivelig tolkning, er at boxeren trenger fysisk korrigering. Dette kalles gjerne ”positiv straff” i hundetrenersjargong, men det positive i denne sammenheng er at det er noe som blir tilført, i motsetning til negativ straff, som innebærer at noe blir tatt bort. Det som blir tilført med positiv straff, er gjerne et klyp, et napp i båndet, et rykk i nakkeskinnet, eller, i mer alvorlige tilfeller, et slag eller et spark.
Etter å ha kjent en god del boxere og andre hunder, kan vi heldigvis si med stor grad av sikkerhet at du ikke trenger å bruke positiv straff på boxere. De er ikke annerledes enn andre hunder, de krever ikke ”tøffere” metoder eller ”hardere” dressur. Skal du lykkes med boxeren din, anbefaler vi på det sterkeste metoder som innebærer positiv forsterkning og negativ straff – sagt med andre ord: Belønning av det hunden gjør riktig, og ingen form for fysisk straff.
Belønning og straff
For mange som er vant med hunder som trenes etter ”tradisjonelle” prinsipper – inkludert bruk av fysisk straff – kan det være vanskelig å svelge at disse metodene skal være så ubrukelige som mange ”nye” hundetrenere påstår. Og la det være sagt: Fysisk straff virker. Hunder lærer ved assosiasjon, og en hund som forbinder for eksempel det å stikke av med ubehag, vil være mindre tilbøyelig til å nettopp stikke av. Den vil imidlertid være enda mindre tilbøyelig til å stikke av hvis den forbinder det å holde seg i nærheten av deg med belønning. Dessuten: Sjansen er stor for at det du egentlig straffer, er det at hunden kommer tilbake til deg. Effektiv straff krever svært stor nøyaktighet og god timing, og selv da er det faktisk mindre effektivt enn positiv forsterkning. I tillegg risikerer du at hunden blir redd for deg og hendene dine, noe som er en stor ulempe når man trener hund. Kanskje tenker du at det beste er en kombinasjon – positiv forsterkning av det hunden gjør riktig, og positiv straff når den gjør noe galt. Det virker logisk, men det fungerer ikke helt sånn. Hunden gjør ikke noe både for å unngå ubehag og å oppnå belønning, den gjør det enten for å unngå ubehag eller oppnå belønning. Hvis den kommer til deg for å få belønningen, betyr det at du kan droppe å straffe for å stikke av. Kommer den til deg for å unngå straff, kan du like gjerne droppe å belønne. Kort oppsummert: Positiv forsterkning er enklere, mer effektivt og føles som regel bedre for både hund og eier. Det kommer likevel ikke av seg selv, det er en ferdighet som må læres, og det er først og fremst eieren som må lære.
Dette er ikke et nettsted om hundetrening, så vi kommer ikke til å gå nærmere inn på dette her. Vi vil likevel anbefale noen andre nettsteder og litteratur om temaet. For tre gode sider som, i tillegg til å tilby kurs, også gir informative artikler om oppdragelse, trening og atferd, se høyremeny.
For tips om trening av mennesker, se Kiras spørrespalte om mennesketrening :)
Se også Anes artikler om lederskap på Canis.no: Lederskapets opprinnelse og Lederskap og likestilling.
Du kommer lenger ved å belønne det hunden gjør riktig enn ved å straffe det den gjør feil!
