Om rasen
"Er det en boxer? Kan jeg få hilse på den?" Slike utrop er hverdagskost for en boxereier. Men hva ER det egentlig som gjør at folk blir helt tussete av boxerne? Her har vi tenkt å liste opp noen trekk vi synes er typiske for boxeren, og også ta en kikk på rasebeskrivelser hentet fra ulike hundebøker. Kanskje vil vi komme litt nærmere årsakene til at boxeren er og blir verdens mest fantastiske hund? Vi vil også ta en kikk på noen myter om boxeren, og hvorfor de ikke stemmer. Tar dere en titt i høyremenyen, vil dere finne stoff om rasestandard, boxerens historie, litt om forskjeller og likheter mellom boxere på tvers av landegrensene, og også litt om hvite boxere.
Rasebeskrivelse
Boxeren beskrives gjerne som en svært aktiv hund som forblir valp hele livet. Andre trekk som ofte nevnes er at den er svært glad i mennesker, og særlig barn. Følgende beskrivelse fra Damms store bok om hunder er typisk:
Den kjekke og selvbevisste boxeren er en av de store suksessene i den kvalitetspregede selektive hundeavlen som fant sted i Tyskland for 100 år siden. I dag varierer størrelsen på boxeren fra land til land, men dens gemytt er det samme overalt - aktiv, positiv, sterk og full av moro. Boxeren er på mange måter den ideelle familiehunden, på grunn av sin valpeaktige atferd som kan vare gjennom hele livet, rask reaksjonsevne og forholdsvis stor størrelse, kan den uten å ville det avstedkomme en masse bråk. Rasens muskuløse og skremmende utseende gjør den til en utmerket forsvarer av hus og eiendome, men samtidig er den snill som et lam mot barn.
Her kommer det fram at boxeren er en fantastisk familiehund, noe som er helt riktig, men som på mange måter overskygger det faktum at boxeren også er en ypperlig brukshund! For mer om dette, se høyremeny.
Utseende
Boxerens fremste kjennetegn er det karakteristiske hodet. For boxereiere finnes det knapt noe vakrere, mens andre gjerne kommer med kommentarer av typen "har bikkja kræsjet med en murvegg?!" Slikt bryr vi oss selvsagt ikke noe om, vi vet at vi har verdens vakreste hunder, og at de andre bare er misunnelige. For å se hvordan boxeren har utviklet seg de siste 100 årene, kan dere ta en kikk på historiesiden vår og lenkene der. Når det gjelder hodet, har de norske boxerhodene endret seg en hel del, og hovedgrunnen til det er at det i Norge ikke er tillatt å kupere ørene. Dette roper vi selvsagt hurra for, og synes boxerører er vakre når de henger ned. Likevel kan vi jo oss si oss enig med Hother Tolderlund Borgen, som i boken Boxeren (1965) skriver følgende:
Med vor boxers øre har det også været galt med tålmodigheten skønt de udmærkede tyske opdrættere ved racens skabelse ikke har manglet blik for hundens elegance. Jeg tænker her specielt på de oprejste ører, der fremhæver racens fikse og stramme udseende. Men d'herrer har manglet den tilstrækkelige tålmodighed til at søge at få det ønskede øre indavlet i racen, hvad der har lade seg gøre andet steds i andre racer. Man er sprunget over, hvor gærdet var lavest, og har simpelt hen pyntet på udseendet ved en amputation - "hug en hæl og klip en tå" a la H. C. Andersen.
Selv om Tolderlund Borgen foretrekker ørene oppreiste, ønsker han altså at det ble gjort via avl, og ikke via kupering:
Jeg må tilstå, at mit hjerte bløder ved at se det hængende boxerære, men når man betænker, hvor mange tusinde boxerører, der har blødt årligt ved den nu i Norden forbudte ørekupering, må man som dyreven være glad ved, at kuperingen nu er en saga blot.
Ørekupering ble forbudt i Norge i 1954. Halekupering ble imidlertid ikke forbudt før i 1988, og mange synes fremdeles at en skikkelig boxer skal ha stumphale. Derfor har man også forsøkt å gjøre det Tolderlund Borgen etterlyste med ørene - man har krysset corgier med naturlig stumphale inn i boxerlinjer. Resultatet har ganske riktig blitt stumphalete boxere, men de har også i større eller mindre grad arvet corgiens snuteparti. Siste nytt fra Norsk Boxerklubb i den forbindelse, er at stumphale regnes som diskvalifiserende feil.
Myter om boxeren
Her har vi samlet noen vanlige forestillinger om boxere:
1. Boxeren trenger mange og lange turer hver eneste dag
Boxere trenger selvsagt turer, men det voldsomme aktivitetsbehovet det av og til hevdes at de har, er ikke reelt. Det de virkelig trenger, er å få brukt hodet. For tips til aktiviteter, se aktivisering.
2. Boxere sikler mye
Sikling hos boxer regnes som feil ifølge standarden. På grunn av hodeformen med underbitt og hengende lepper, er det ikke uvanlig at boxere sikler, men dette er arvelig og mulig å unngå. Vil du ha en siklefri boxer, sjekk om foreldrene sikler.
3. Boxere er vanskelige å trene
Boxere er lette å trene, så fremt du har god nok forsterker (belønning). Mange boxere er ikke så veldig glade i godbiter, men de fleste er lette å belønne med lek.
4. Boxere er dominante og må "tas hardt"
Tar du en boxer hardt, får du en hard boxer. Alle boxerne vi har kjent har hatt svært høy smerteterskel, noe som gjør bruk av smerte som straff til en svært voldsom og brutal affære. Vårt råd er å droppe hele greia, du får bedre resultat med positiv forsterkning.
