Arv og miljø
Hva skyldes arv og hva skyldes miljø? Derom strides de lærde, både når det gjelder hunder og mennesker. Vi har ikke tenkt å prøve å løse dette problemet én gang for alle, derimot har vi tenkt å se litt på hva som kan være verdt å merke seg når det gjelder arvelige egenskaper hos boxeren. Vi vil også skrive litt om hva som kan gjøres for å forebygge problemer, både de som har utgangspunkt i arvelige egenskaper, og de som skyldes miljøpåvirkning (eller en kombinasjon av disse, som jo ofte er tilfellet.) Vi vil i denne sammenhengen både se på helsemessige og atferdsmessige problemer.
Har eieren alltid skylden?
Poster du dine bekymringer over problematferd på et diskusjonsforum, kan du raskt få tilbakemeldingen ”det er aldri hundens feil, det er alltid eierens”. Dette bygger på en oppfatning om at valpen fødes (og leveres) som en blank tavle, klar for å fylles av sin nye eier. Alt forklares i denne modellen med miljø og sosialisering. Uten at vi skal snakke for mye om ”feil” her, er det ganske lett å fastslå at mange atferdsproblemer kan ha opphav i faktorer utenfor eierens kontroll. Enkelte hunder krever nemlig rett og slett mer av eieren sin, og det er ikke nødvendigvis noe som kommer klart fram når valpen er åtte uker og klar for levering. Boxer som rase krever i våre øyne ikke mer enn andre raser. Enkelte individer kan imidlertid ha spesielle behov, og disse kan det være en idé å prøve å unngå hvis man ikke ønsker seg ekstra utfordringer i hverdagen.
Arv
Selvsagt er det mye som nedarves – parer vi en boxerhann med en boxertispe, får vi små boxervalper og ikke dachser, schäfere eller golden retrievere. Det gjelder selvsagt ikke bare utseende – de små boxervalpene vil etter all sannsynlighet være lekne, aktive, glade og menneskekjære. Så langt snakker vi altså om arv, men også her finnes det selvsagt voldsom variasjon. Mange av boxerens klassiske og populære egenskaper er altså et resultat av arv, men forskning viser at vanlige atferdsproblemer ofte har en arvelig komponent. Dette gjelder for eksempel separasjonsangst og aggresjon mot mennesker. Særlig det førstnevnte regnes som et vanlig boxerproblem av noen oppdrettere, mens andre ikke oppfatter det som noe spesielt vanskelig. Det som er viktig å tenke på, er at dette også er egenskaper som er mulig å avle vekk. Oppdrettere har selvsagt et enormt ansvar med tanke på valg av avlsmateriale, men valpekjøpere bør også tenke på at de har et ansvar for å gjøre grundig undersøkelser før valg av oppdretter, kull og valp.
Arvelige sykdommer
Som alle populære hunderaser, har boxeren hatt sin andel av arvelige sykdommer og defekter. De mest kjente er hjertefeil og spondylose (se høyremeny). Det virker for øvrig som om hofteleddsdysplasi, som har vært et relativt lite problem hos norske boxere, nå øker i omfang. Som eiere av en boxer med sterk grad HD, vil vi på det sterkeste anbefale at man gjør grundig research på dette området før man velger oppdretter og valp. For mer om temaet, se høyremeny.
Miljø
Når man først begynner å sette seg inn i arvelover og gener, kan det fort virke som om alt er forutbestemt, og at valper mer eller mindre er preprogrammerte roboter. Dette er selvsagt ikke riktig, hadde det vært sånn, kunne man jo bare kjøpt en valp, slengt til den litt mat et par ganger om dagen og fått en perfekt voksen hund uten noe mer om og men. Miljøpåvirkning har stor betydning, men mye av den skjer faktisk helt utenfor valpekjøperens kontroll. Her tenker vi selvsagt på tiden hos oppdretter, men ikke bare den. Valpene blir nemlig utsatt for miljøpåvirkning allerede lenge før de er født. Dette er noe det er forsket alt for lite på, men den forskningen som tross alt er gjort, tyder på at hvordan tispen har det under graviditeten, har en stor innvirkning på valpenes gemytt (Gry Løberg). Fordelingen mellom hunnvalper og hannvalper påvirker også de små boxerfostrene – en tispevalp som ligger mellom to hannvalper får en solid ekstradose testosteron, noe som kan påvirke utviklingen (uvisst akkurat hvordan). Valpene har dermed blitt påvirket av miljøet lenge før de ser dagens lys. I tillegg kommer selvsagt den viktige tiden i valpekassa, der oppdretter har et stort ansvar for å tilrettelegge for sunne, glade og trygge hunder. Mye ligger altså i kortene allerede når du henter valpen din, og en god del av dette er ikke direkte ”arv”, men like fullt noe du som valpekjøper ikke har kontroll over.
Sosialisering
Når du henter valpen, er det altså mye som allerede har påvirket hunden din. Betyr dette at alt er fastlagt, og ikke til å endres? Langt derifra! Nå begynner den viktige sosialiseringsperioden der valpen skal lære å omgås mennesker, dyr og andre hunder. Her legger du kanskje det viktigste grunnlaget for en trygg og sunn hund, hvis den i utgangspunktet har de riktige forutsetningene. Valpesosialisering er et såpass stort tema at vi ikke skal behandle det utfyllende her, men i høyremenyen vil du finne mer informasjon, og dessuten henvisning til videre lesning.
Ta kontakt med flere oppdrettere hvis du er førstegangskjøper! Besøk dem og finn ut hvordan valpene blir behandlet, og la deg ikke skremme av at de tilsynelatende vet mye mer enn deg. En seriøs oppdretter vil sette pris på at du gjør grundig research!
